Våg å snakke om psykisk uhelse - tanker fra et medlem

Viktigheten av å snakke om det man sliter med. Ikke bare late som alt er bra, når det er noe som plager en. Det å kunne få lov å være seg selv og ikke måtte forestille seg hele tiden, er noe man blir veldig sliten av etter hvert.

Psykisk uhelse har vært noe som mange velger å ikke snakke så mye om, da man ofte er redd for hva andre kan komme til å synes. Derfor er det desto viktigere å få dette på banen, så kanskje det er flere som etterhvert tør å åpne opp og snakke.

Det er også viktig å ha noen å snakke med, men da er det igjen viktig å tørre og snakke om det som plager en.

Det er ikke lenge siden psykisk uhelse nærmest var et tabu å bringe på bane. Det var svært lite opplyst om slikt. Det ble til at de som virkelig slet, måtte bære alt inne i seg, noe som igjen gjorde at man gikk og samlet opp alt det vonde. Til slutt kunne det bli for mye.

Det er dessuten greit å dele erfaringer med hverandre, det kan hjelpe en selv til å ikke føle seg så alene i verden. Det kan være at ett godt råd fra andre, som sliter med noe av det samme, er noe å ta med seg på veien.

Man tenger ikke kun å se det negative i å ha psykisk uhelse, men heller se på hva man kan gjøre med dette. Hvordan man i en slik situasjon kan være til hjelp og støtte for andre. Kanskje det er sider ved psykisk uhelse som kan brukes til å sette inn ett ekstra gir for å få gjort noe som føles ekstra tungt og krevende.

Det er viktig å få brukt sine ressurser på det man ønsker og kan. På Fontenehuset, har man mulighet til dette. Her føler man seg inkludert på en måte som gjør at det lettere å kunne snakke og tilrettelegge for en god hverdag sammen med andre.

Det er viktig å bli sett for den man er, da først føler man seg hel. På Fontenehuset får man ros og oppmuntring til å stå på for å finne ut av hva man kan bidra med til fellesskapet.